nordiske Folk (NoFo)
Nordiske Folk (NoFo) er en personhistorisk database bygd på prinsippene fra Fichoz. Den er en database over historiske personer i Danmark, Norge og Island i perioden 1536 til 1814, altså foreningstiden, eller dansketiden som nordmenn ofte kaller den. Databasens registreringsspråk er dansk fordi den springer ut av et prosjekt finansiert av det danske forskningsrådet.
Kjernen i databasen er at vi registrerer observasjoner av personer. Vi registrerer altså ikke personer, men vi registrerer når vi har opplysninger om at en person har gjort noe, for eksempel giftet seg eller blitt immatrikulert ved et universitet, eller når noe har skjedd med dem, for eksempel at de har mistet livet, har arvet noe, eller blitt utnevnt til en stilling, og så videre. Det er dette som er registreringsenheten, begivenhetene eller handlingene, og så knytter vi begivenhetene til hverandre gjennom personen, dersom vi mener at det er samme person som vi med sikkerhet kan si at har vært den som de forskjellige handlingene angår.
Enhver handling har fem komponenter: hvem, hva, hvor, når, og med hvem. Den siste komponenten gjør at der en handling har to aktører, for eksempel presten blir ordinert av biskopen, kan vi bruke registreringen til å gjøre nettverksanalyse. Hver endring i tid, sted, kontekst eller omgivelser skaper en ny handling. Hver gang en aktør gjør noe, uttrykker noe, eller påvirkes av en annen aktørs handlinger, er det en handling.
Databasen følger en serie konvensjoner for datoer som skrives på en slik måte at de er enkle å sortere på, og skiller tydelig visuelt mellom sikre datoer, usikre datoer, og de tilfellene hvor vi vet at noe har skjedd før eller etter en bestemt dato. På den måten kan vi vite for eksempel om datoen som er oppført for et dødsfall er den nøyaktige datoen personen mistet livet på, eller om det er omtrent den datoen personen døde, eller om vi vet at personen var død før dette tidspunktet, eller tvert om at vi at vi vet at personen fortsatt var i livet da, men har dødd på et tidspunkt etter denne datoren. Dette er altså et system som tillater oss å plassere informasjon om tidspunkter, også der hvor vi ikke vet nøyaktig tidspunkt for en begivenhet, slik som ofte er tilfelle med eldre historiske begivenheter. Dette er nærmere beskrevet under.
Vi skriver navn på formatet fornavn etternavn. Dersom det er en danske adelig som skriver seg til en gård legger til det på slutten: Jørgen Friis af Haraldskær til Kragerup og Lindholm. Vi gjør det slik fordi etternavn ikke var hverken obligatoriske eller konsistente i denne perioden. Man brukte både patronymikon, gårdsnavn, og etterhvert slektsnavn, delvis om hverandre og i kombinasjon. Derfor kan vi heller ikke finne alle oppføringer av en person dersom vi sorterer på etternavn. Da ville vi for eksempel finne Christen Nielsen Friis oppført både som Nielsen, Christen; Friis, Christen, og Friis, Christen Nielsen.
Nordiske Folk har også en genealogisk modul, som lar oss studere problemstillinger slik som hvordan embeter har blitt bekledt av en familie i generasjoner. Det lar oss for eksempel studere militære dynastier og prestedynastier, og slektskapsforbindelser mellom personer som bekledte sentrale stillinger. Vi har også koblet NoFo til en database over rettsaker. I utgangspunktet er det snakk om trolldomsaker ,ettersom NoFo har sitt opphav i et prosjekt om trolldomssaker, men denne databasen kan i prinsippet utvides til andre rettsaker også, dersom vi har behov for det.
NoFo bruker i dag FileMaker som databasesystem, men vi planlegger å flytte til en åpen løsning hvor dataene lagres som JSON-filer i fremtiden. Den nøyaktige infrastrukturen og det nye grensesnittet ligger litt frem i tid, blant annet fordi en av de store fordelene med FileMaker er at det er relativt enkelt for alminnelige brukere å lage eller modifisere et grensesnitt, slik at vi ikke har vært avhengige av å lønne utviklere. De fleste webbaserte grensesnittene (slik vi vil gå over til) er noe mer krevende å modifisere eller bygge opp.
Datoer i NoFo
Datoer er alltid skrevet på følgende måte: åååå-mm-dd.
Når måneden mangler, settes mm til 00. Når dagen mangler, settes dd til 00.
Skilletegnet endres avhengig av datoenes natur:
= betyr en absolutt dato. Eksempel: 1610=05=29, betyr 29. mai 1610
: betyr en omtrentlig dato. Eksempel: 1610:05:29, betyr rundt 29. mai 1610
< betyr at hendelsen begynte før gjeldende dato og var fremdeles i gang på den. Eksempel: 1610<00<29, startet før 29. mai 1610 og var fortsatt i gang den dagen.
– betyr at hendelsen begynte før datoen, og var sannsynligvis over på samme. Eksempel: 1610-00-29, begynte før 29. mai 1610 og sannsynligvis (eller helt sikkert) over på den datoen.
> betyr at hendelsen fant sted etter den nevnte datoen. Eksempel: 1610>05>29, etter 29. mai 1610
Aktører i NoFo
Her er noen grunnleggende regler for registrering av aktører (personer) når vi registrerer handlinger/begivenheter i NoFo:
- Aktørers navn og datoer skal ikke gjentas i «Action_text»-feltet, siden dato- og navnefelt alltid vises sammen med «Action_text».
- Unngå å gjenta i beskrivelsen elementer som, i den aktuelle konteksten, ikke formidler noen reell informasjon.
Eksempel: «Rigsråd i Danmark», og ikke «Udnevnt til Rigsråd i Danmark».
Hovedaktøren, som i eksempelet over blir riksråd, er lagret i feltet P2. Mange handlinger er relasjonelle, i det at en person gjør noe med, for, eller mot en annen. Denne personen lagres i feltet P1. La oss ta et eksempel:
Som en konvensjon leses forholdet fra venstre til høyre, hvor man implisitt setter inn uttrykket «har som» mellom P1 og forholdet. . Eksemplet må leses som: «Christian IV har som edelknabe Sivert Brockehuus»; en setning som er strengt ekvivalent med formuleringen: «Sivert Brockehuus er en edelknabe hos Christian IV».
Denne heller unaturlige formuleringen må brukes for å opprettholde homogeniteten i databasen, fordi i andre sammenhenger er «har som» mye mer naturlig og entydig enn «er». Dette betyr at beskrivelsen av relasjonelle handlinger, i motsetning til enkeltaktørhandlinger, er sterkt strukturert, på lik linje med et algebraisk uttrykk. Således kan uttrykket snus rundt uten å endre dets verdi, ved å endre rekkefølgen på faktorene og tegnet for relasjonen:
P1 [har som] edelknabe P2 <==> P2 [er] edelknabe hos P1
Dersom vi snur uttrykket rundt uten å endre relasjonen blir resultatet katastrofalt:
P1 [har som] edelknabe P2 <==> P2 [har som] edelknabe P1
For å minske konsekvensene av slike feil, må navnet på aktørene nevnes i teksten som beskriver den relasjonelle handlingen, slik at man kan gjøre en korrekt rekonstruksjon av den dersom det er nødvendig. I eksempelet over er det entydig hvem som tjener hvem.