Mitt første forsøk på å bruke Llama for historiske databaser var en overveldende suksess: Den konverterte 9.000 biografier (hver på mellom en og ti sider) til nesten 100.000 databaseposter lagret i CSV-filer klare for import til databasen. Feilraten var mindre enn 1 %, langt mindre enn en menneskelig vitenskapelig assistent, og den vanligste feilen var […]
De siste femti årene har historikere brukt databaser for å lagre og systematisere informasjon om fortiden. Det har vært en rivende utvikling fra hullkort til skybaserte løsninger, men gjennom det hele har det vært mennesker som fortolket og kodet dataene som ble lagret i databasene. Slik er det ikke lenger: nå kan vi bruke maskinlæring
Ny modell: Første KI-modeller for norsk historie Read More »
Min første jobb som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo i 1996 for Hilde Sandvik var å sette inn koder i tingbøker som hadde blitt transkribert. Tingbøkene er lange serier med referater fra rettssaker, og for å kunne gjøre dem søkbare og håndterbare på nett måtte de deles opp slik at man kunne se hver
Som så mange andre ble jeg først oppmerksom på mulighetene som ligger i dagens store språkmodeller da ChatGPT ble lansert i november 2022. I ukene etterpå oppdaget jeg at det i tillegg til denne chat-løsningen fantes et API som lot oss få tilgang til den store språkmodellen som lå bak ChatGPT. Gjennom den kunne man
